Tirsdag 14. februar 2012 avholdes klubbmesterskap i lysløypa på Holemoen.

Påmelding: På klubbhuset kl. 17.30-17.55.
Start: Kl. 18.00.
Startkontingent for klubbmesterskapet: Kr. 30,- (betales ved påmelding).

De som ønsker å delta på klubbmesterskapet vil bli premiert på avslutninga (13. mars).
De som ikke ønsker å gå klubbmesterskap kan gå Telenor-karusell som vanlig.

Hvor langt skal vi gå på klubbmesterskapet?
> Født 2009 og yngre – 1 liten runde på stadion.
> Født 2008, 2007 og 2006 – 1 kort runde.
> Født 2005, 2004, 2003, 2002, 2001, 2000 og 1999 – 1 lang runde.
> Født 1998 og eldre – 2 lange runder.

Dersom det blir for kaldt for å gjennomføre renn denne dagen blir klubbmesterskapet utsatt en uke, men vi satser på at værgudene og temperaturen er med oss.

Tirsdag denne uken ble det med bred oppslutning fattet et meget viktig politisk vedtak, i saken om planlegging og lokalisering av en betydningsfull helse- og omsorgsinstitusjon i Buskerud. Nei, ikke det forgjettede sykehuset som tre kommuner kjemper om, og hvis lokalisering akkurat nå synes mer usikker enn noen gang. Institusjonen vi snakker om er Modumheimen.

Politikerne i Modum er enige om å utvide/bygge nytt sykehjem med 140 plasser på den eksisterende tomten i Åmot. Planleggingen av det nye sykehjemmet skal være ferdig sommeren 2013, heter det i vedtaket fra kommunestyret. Det er bare halvannet år frem i tid. Når sykehjemmet faktisk skal stå ferdig, ja, se det er en helt annen sak.

Tirsdagens vedtak kom etter at både Sp og Ap, i uka før kommunestyremøtet, landet på at nytt sykehjem bør bygges i tilknytning til dagens Modumheimen. De regjerende rødgrønngule, og de blå pluss Bygdelista i opposisjon, klarte altså å enes om både lokalisering og en dato for ferdigstillelse av prosjekteringen av sykehjemmet. Dette er i seg selv ikke så verst, men vi ville ikke vært i Modum dersom det var full enighet om alt. Det er det da heller ikke i denne saken.

Stridens kjerne er opposisjonens utålmodighet. Mens flertallspartiene nøyer seg med å fastsette en dato for ferdig prosjektering av sykehjemmet, for så å ville ta videre fremdrift og finansiering opp til ny behandling, ønsker opposisjonen å fastsette dato for snorklipping allerede nå. Både Høyres Jon Hovland og Frps Odd Georg Hansen er klokkeklare på at det nye sykehjemmet bør stå innflyttingsklart allerede i 2015. De mener begge at dette vil være mulig med dagens prosjekteringsplan.

Utålmodighet og ønske om handlekraft er vel og bra, og opposisjonen skal ha ros for at det i første rekke er de som har løftet frem og vært pådriver for sykehjemsdebatten i Modum. De regjerende samarbeidspartiene har kommet haltende etter. Men når de nå omsider er på banen med full tyngde, og tirsdagens vedtak foreligger, mener vi det er lagt opp til et fornuftig løp videre i denne saken.

Prosjekteringsarbeidet vil kunne gi svar på hvilke ulike løsninger man har å velge mellom, og hvilket tidsperspektiv det vil være fornuftig å sette for selve byggeprosessen. Det viktigste nå er at et samlet politisk miljø i Modum har lagt fulgt trøkk på denne saken. Det var på tide.

Opposisjonen har fått posisjonen med seg ganske langt i sykehjemssaken. Det skal bygges nye sykehjemsplasser, antallet blir 140, det skal bygges i Åmot. Bygget skal bygges for flere funksjoner en bare sykehjemsplasser, et omsorgssenter i Åmot. Vi vil få en samling av mange offentlige tjenester innenfor et område.
Et omsorgssenter må bygges i flere trinn, det første som skal bygges er nye sykehjemsplasser. Opposisjonen har hele tiden ønsket å få nye sykehjemsplasser klare til 2015. Tiden går fort, men ennå kan det la seg gjøre.
Det er vedtatt at prosjekteringen skal være ferdig til juni 2013. Normalt er det prosjekteringen/forberedelsene som tar lengst tid. Byggetid er ca 1,5 år, vi trenger en anbudstid og klargjøre diverse søknader, dette kan ta ca et halvt år. Vi trenger to år etter en prosjektering for å få ferdig bygg, byggetiden er mye mer forutsigbar enn prosjekteringstiden. Det er i prosjekteringstiden alle spørsmål og usikkerhetsmomenter skal avklares. Så det overrasker meg at prosjekteringstiden kan posisjonen tidfeste, byggetiden vil de ikke tidfeste.
Det er her usikkerheten og tidsperspektivet ligger for når kan egentlig nye sykehjemsplasser stå ferdig?
Når vi har funnet ut hva vi vil, tegnet og klargjort alt,— skal vi da starte diskusjonen om det er økonomisk forsvarlig?
Jeg mener vi må ta den avgjørelsen nå, det gjelder å prioritere sykehjemsbygging foran alt annet. Dersom vi foretar flere mindre investeringer i år, 2013 og de som ligger i planene vil dette være med på å skyve nye sykehjemsplasser ut i tid. Det ligger for mange småprosjekter i planer nå, disse må skyves fra i dag. Vil vi ha nye sykehjemsplasser så fort som det lar seg gjøre må vi si nei til nære prosjekter som ligger i økonomiplanen.
Det at posisjonen ikke vil ta noen avgjørelse på ferdigstillelse nå, er at de ikke vil si nei til småprosjektene. Konsekvens kan bli at sykehjemsplassene blir skjøvet ut i tid. Det er derfor administrasjonen foreslo en ferdigstillelse i 2019, de vil gjennomføre flere mindre investeringer først.
Det høres fint og riktig ut når de sier at når først prosjekteringen er ferdig kan vi si noe om byggetid, men det er feil. Dersom vi hadde vedtatt at nye sykehjemsplasser i et omsorgssenter, skal stå klart i 2015, hadde dette bundet oss folkevalgte til å gjennomføre dette uten å sette Modum kommunes økonomi på spill. Her kommer – alt henger sammen med alt – inn igjen, vi må se litt mer langsiktig på dette.
Nå står småprosjekter mye friere inntil vi vedtar byggestart på nytt omsorgssenter, da må økonomikrana skrus til, og handlefriheten og muligheten for oss folkevalgte til å strø utover litt her og der blir borte. For å si ja til en større investering må vi dessverre si nei til mange mindre, sånn er det bare. Prosjekteringen er forberedelse til et bygg, vi må også forberede økonomien for å kunne bygge og drifte mange nye sykehjemsplasser, der må vi også starte i dag!

Rent faktisk lå det ikke så mye nytt i det helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tirsdag hadde å melde om sykehussituasjonen i Buskerud. Hun bekreftet egentlig bare det vi visste at hun ville komme til å bekrefte, nemlig at det skal utredes ulike alternativer til plassering av et nytt sykehus i Buskerud. Inntil for få uker siden har både innbyggere og politikere i Drammen følt seg rimelig trygge på at et nytt storsykehus skulle bygges i byen. Det gjør de ikke i dag. Tirsdag åpnet ministeren, slik partifellene hennes i Buskerud Ap allerede har gjort, for at sykehuset i stedet kan havne i en av Eiker-kommunene.

Men selv om Strøm-Erichsen ikke gjorde stort annet enn å bekrefte noe vi allerede visste, skal man ikke undervurdere den politiske og opinionsdannende effekten av uttalelsene hun serverte. Dette er første gang statsråden med ansvar for organiseringen av helse-Norge sier offisielt at et nytt storsykehus kan havne i Øvre Eiker eller Nedre Eiker, eller – for å bruke hennes egne ord – ”mellom Kongsberg og Drammen”. Tidligere har det stort sett vært lokalpolitikere i Eiker-kommunene og Midtfylket som har ivret for en slik løsning på Buskeruds sykehusutfordring, uten å ha blitt møtt med særlig stor begeistring i resten av regionen.

Nå virker det likevel som om noen i departementet har fulgt med på debatten i det stille – og plukket opp innspillene som har kommet fra sidelinjen. At måten dette har skjedd på ser ut til å ha overrumplet Høyre-ordfører Tore Opdal Hansen og øvrige politikere i Drammen, er ikke så vanskelig å forstå.

Langt større problemer har vi den siste tiden hatt med å forstå måten Øvre Eikers ordfører har spilt kortene sine på i denne saken. Inntil i går ettermiddag hadde nemlig Ann Sire Fjerdingstad, også hun fra Høyre, fremstått både tilbaketrukket og defensiv i denne saken. Dette samtidig som Ap-ordfører Bent Inge Bye i Nedre Eiker vært svært aktiv i jobben med å markedsføre sin kommune som vertskap for et eventuelt nytt storsykehus. Vi har derfor etterlyst Fjerdingstads engasjement. I går ettermiddag kom hun endelig på banen.

Som du kan lese mer om på side 7 i dagens avis, kaster nå også Fjerdingstad seg aktivt inn i kampen om det nye sykehuset. Det liker vi å se. Ordføreren har vært i kontakt med aktuelle grunneiere for å diskutere tomtealternativer, og det er gått brev til departementet der kommunen understreker sine intensjoner.

Vi står nå foran en brennhet lokaliseringsdebatt der flere kommuner kan komme til å mobilisere voldsomt. Omsider står vi også overfor en reell utredning av flere alternativer, som igjen bør styrke sjansene for at befolkningen i hele regionen får et best mulig sykehustilbud i fremtiden.

I forbindelse med asfalteringsarbeidene ved rådhusets sørside og ferdigstillelsen av nye Hokksund ungdomsskole (NHUS) gjør en seg opp noen tanker om sentrumsbildet av Hokksund og arealbruken som har oppstått de siste årene.

Over en veldig kort periode har 2 tomter midt i sentrum blitt parkeringsarealer.
Samtidig reiser det seg et praktbygg i NHUS, hvor utsikten fra hovedinngangen er en gruset parkeringsplass.
Uteområdet til NHUS er tilrettelagt til aktiviteter i skoletiden og uteområdet er robust og velformet.

Dessverre har ikke tomteplasseringen tillatt noe stor grad av grøntarealer i forbindelse med skolen. Det nærmeste området med grøntarealer er rådhusparken med sine høye hekker og store trær.

Alle byer med “en viss respekt” for seg selv, har en sentrumspark hvor innbyggerne kan nye livet en sommerdag med en kaffekopp, spille litt badminton eller bare føre en god samtale med en venn. Hokksund burde også være en slik by med en park midt i sentrum, tilrettelagt for innbyggernes eget bruk.

En slik park vil også kunne benyttes av skoleelever i skoletiden, til uteundervisning eller andre sosiale aktiviteter. En park i Hokksund sentrum vil tiltrekke seg befolkningen til sentrum og dermed også stimulere sentrumshandelen, i tråd med næringsplanen.
En park vil igjen heve inntrykket og følelsen av Hokksund sentrum og stimulere til bruken av denne.
For det er vel ikke parkering som vi skal bruke sentrumsarealene våre på?

Øvre Eiker Arbeiderparti ønsker der for at:
Rådhusgata 30 (GBnr 77/149) og området sør for Rådhuset (“parkeringsveien” mm) utredes benyttet til park til bruk for NHUS og allmenheten.

Forslaget er sendt som en interpellasjon til kommunestyret i Øvre Eiker fra;
Gard Firing
Øvre Eiker Arbeiderparti

Vi minner om årsmøte i Drammen Arbeiderparti lørdag 18. februar kl. 10.00 på Folkets Hus. Følgende saker skal behandles: Styrets beretning, kommunestyregruppas beretning, regnskap, innkomne forslag, budsjett og valg. Alle medlemmer er velkommen!

Årsmøte i Buskerud Arbeiderparti vil avholdes 24.-25. mars 2012 på Quality Grand Hotell, Kongsberg. Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende minst en måned før årsmøtet. Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være vedtatt innsendt av en partiavdeling, et kommuneparti eller av AUFs fylkeslags representantskapsmøte eller årsmøte.

Selv om alle politiske krefter nå rettes inn mot å løfte opp og frem ny framtidsretta verdiskaping i Ringeriksregionen er det all grunn til å stoppe opp og stille spørsmålene: Slapp Norske Skog for lett unna i Follumsaken? og er omstillingsloven en papirtiger?

Norske Skog svikter sitt soleklare samfunnsansvar, 140 års industrihistorie og en hel region når de i ekspressfart nå legger ned Norske Skog Follum på Ringerike. Hundrevis av arbeidsplasser forsvinner og ringvirkningene i regionen blir store.

Hvordan kunne dette skje så raskt og så enkelt når det er allment kjent at Viken skog, (paradoksalt nok en av Norske Skogs store eiere), ønsket å kjøpe fabrikken for å videreføre industriell utnyttelse av tømmerstokken fra regionen på en måte som ikke ville utfordre Norske Skog sine produkter og markeder? Det er heller ingen stor hemmelighet at Staten, som tidligere sto klar til å stille opp med betydelige midler til Xynergo på Ringerike, ville stille opp for satsingen Viken skog så for seg på Follum.

I hendene på en potent, handlekraftig og framtidsrettet fylkesordfører kunne mye vært annerledes i Follumsaken. Nedleggingsvedtaket kunne vært utsatt, partene kunne vært tvunget til reelle forhandlinger. Men i hendene på en tafatt, konservativ og lite potent fylkesordfører som ikke ønsker å bruke folkevalgt styring og makt for å lede kapitalkreftenes brutale profittjag i annen retning enn kortsiktig gevinst er omstillingsloven ikke verdt papiret den er skrevet på. Fylkesordføreren i Buskerud ble slik sett et nyttig verktøy for Norske Skog som ønsker å realisere verdien av den gunstige kraftkontrakten som har vært avgjørende for industriproduksjonen på Follum så raskt som mulig.

Gevinsten Norske Skog nå kan innkassere ved at det ikke er behov for kraft til Follum antas å ha en verdi på ca 400 millioner kroner kommer som følge av at konsernet sitter på en gunstig kraftkontrakt. En kontrakt som samfunnet har gitt bedriften for å støtte opp under industriproduksjon, men som er utformet på en måte som gjør det mulig å realisere verdien ved å avvikle produksjon og selge ut kraften. Norske Skog har så langt jeg vet ikke gjort noe ulovlig, men deres handlinger fremstår nedleggelsen av Follum som et dobbelt ran av fellesskapet. Kraftkontrakten som skulle sikre sysselsetting og verdiskaping omgjøres til raske penger, sysselsetting og verdiskaping opphører.

Det er fra før av kjent at fagbevegelsen er svært kritisk til fylkeskommunens behandling av Follumsaken etter omstillingslovens bestemmelser. Fagbevegelsens røster mener omstillingsloven burde vært brukt aktivt for å utsette nedleggingsvedtaket og for å tvinge fram reelle drøftinger mellom partene. I forrige uke ble det klart at fylkesordføreren allerede 08.12.2011 fikk et brev fra Ringerike kommune som langt på vei deler fagbevegelsens syn. Ringerike kommune kommer i brevet med det som må beskrives som en knallhard kritikk av fylkesordførerens håndtering av saken.

I brevet fra Ringerike kommune påpekes åpenbare mangler i prosessen som ble ledet av fylkesordføreren. Det opplyses at kommunen er av den oppfatning at drøftingene fylkeskommunen har gjennomført med Norske Skog m.f. ikke har vært reelle og ikke har oppfylt omstillingslovens intensjon. Kommunen skriver videre at de anbefaler at fylkeskommunen i sitt fremtidige arbeid med behandling av saker etter omstillingsloven vurderer fylkeskommunens ambisjonsnivå og kompetanse. Brevet med den knusende kritikken har fylkesordføreren holdt skjult for øvrige fylkespolitikere. Selv ble jeg kjent med at det eksisterte et slikt brev først da Ringerikes ordfører Kjell Hansen refererte til brevet i sin informasjon til fylkesutvalget 25.01.2012.

Dessverre er løpet kjørt. Det er umulig å reversere eller anke avgjørelsene som er tatt av fylkesordføreren i denne saken. Men det er mulig å bruke saken som et eksempel på hvordan ting ikke skal gjøres, og lære av det. Som et ledd i det har jeg fremmet en interpellasjon til fylkesordføreren der jeg ber han redegjøre nærmere for saken. Jeg ønsker svar på følgende spørsmål:

1. Hvilke kommentarer har fylkesordføreren til innholdet i brevet fra Ringerike kommune til Buskerud fylkeskommune den 08.12.2011? (vedlagt)
2. Hvorfor har ikke fylkesutvalget fått gjenpart av brevet fra Ringerike kommune?
3. Hva er fylkesordførerens kommentarer til notatet ordføreren i Ringerike la fram for Ringerike kommunestyre 15.12.2011 (vedlagt)?
4. Er fylkesordføreren tilfreds med den informasjon fylkesutvalg og fylkesting er gitt i denne saken?
5. Er fylkesordføreren tilfreds med den politiske forankringen han har for håndteringen av denne saken?
6. Basert på erfaringene fra denne saken, er det deler av rutiner og regelverk knyttet til fylkeskommunens og fylkesordførers ansvar i forhold til omstillingsloven som fylkesordføreren vil anbefale endret?
7. Basert på erfaringene fra denne saken, de er det deler av omstillingsloven fylkesordføreren vil anbefale endret?

Allerede før fylkesordføreren svarer på interpellasjonen mener jeg det er grunnlag for følgende konklusjoner: Norske Skog slapp alt for lett unna. Kraftavtalen er et kapittel for seg, som nasjonale myndigheter bokstavlig talt bør ta kraftig tak i. Gunstige kraftkontrakter må rettes inn mot produksjon ikke kunne anvendes til spekulasjon. Omstillingsloven bør også vurderes. Dessverre er den en papirtiger i det øyeblikket fylkeskommunens rolle ikke fylles av en fylkesordfører med nødvendig potent handlekraft.

Bjørn Tore Ødegården
fylkestingsrepresentant
leder Buskerud Arbeiderparti

Twitter @odegarden Facebook: http://facebook.com/odegarden

Noen viktige datoer og hendelser i forbindelse med Follumsaken og ting jeg tar opp i inlegget over:
• 14.11.2011 Norske Skog varsler Buskerud fylkeskommune i henhold til omstillingsloven
• 18.11.2011 Viken Skog offentliggjør at de ønsker å kjøpe Norske Skog Follum
• 24.11.2011 Første drøftingsmøte mellom Buskerud fylkeskommune og Norske Skog. Fylkesordfører Eriksrød leder møtet. Hva som skjedde er hemmelig.
• 30.11.2011 Andre drøftingsmøte mellom Buskerud fylkeskommune og Norske Skog. Fylkesordfører Eriksrød leder møtet. Hva som skjedde er hemmelig.
• 30.11. 2011 Næringsminister Trond Giske (Ap) ber Norske Skog selge Norske Skog Follum, framfor å legge ned. Høyres talsmann mener Giske ikke bør legge føringer for Norske Skog sine priotiteringer.
• 04.12.2011 Viken Skog legger fram nytt bud på Follum
• 05.12.2011 Tredje drøftingsmøte mellom Buskerud fylkeskommune og Norske Skog. Fylkesordfører Eriksrød leder møtet. Hva som skjedde er hemmelig. Senere reaksjoner fra Ringerike kommune (se eget brev) og fra representanter for fagbevegelsen tyder på at det var uenighet om drøftingene som ble gjennomført var reelle og om de oppfylte omstillingslovens intensjon.
• 07.12.2011 Fylkesordføreren godkjenner Norske Skogs planer for nedlegging av Follum. Dette kunngjøres senere på fylkeskommunens nettsider.
• 07.12.2011 Styret i Norske Skog gjør vedtak om nedleggelse av Norske Skog Follum
• 08.12.2011 Ringerike kommune sender dette brevet til fylkesordføreren i Buskerud fylkeskommune, fylkesordfører har pr.d.d. ikke forelagt øvrige folkevalgte i fylkeskommunen. I brevet fremkommer meget sterk kritikk av fylkesordførerens håndtering av saken.
• 08.12.2011 Bedriftsforsamlingen i Norske Skog gjør vedtak om nedleggelse av Norske Skog Follum
• 15.12.2011 Ordføreren i Ringerike legger frem dette notatet for Ringerike kommunestyre
• 25.01.2011 Fylkesordføreren svarer på spørsmål fra undertegnede
• 30.01.2011 Interpellasjonsspørsmål til fyllkesordføreren om håndteringen av Follumsaken

Aktuelle lenker:
- Omstillingsloven
- Buskerud fylkeskommunes nyhetssak 07.12.2011
- Norske Skog
- Bakgrunn for Viken Skogs bud på Norske Skog Follum

Utvalgte bakgrunnsartikler:
Buskerud Arberiderpartis Martin Kolberg ber Norske Skog vise ansvar, 24.11.2011
Nationen06.12.2011
“NA 24 08.12.2011 – Nå er det endelig, Follum legges ned”: http://www.na24.no/article3290167.ece
Ringbald 19.12.2012 – Det er vilje til å finne løsninger
Ringblad 12.01.2012 – Får 90 mill mindre til sluttpakker
Ringblad 21.01.2012 – På 6 år forsvant 800 jobber
Ringblad 27.01.2012 Flere er interessert i Follum
Ringblad: http://www.ringblad.no/follum/

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

HVORFOR DETTE INNLEGGET?

Barnevernet i Norge er under lupen. Vi leser om det, hører om det og ser stadige reportasjer i media om et barnevern som gjør mye bra. Barn har blitt reddet ut av uverdige forhold og omsorgssvikt. Mange barnefamilier har kunnet høste godt av den hjelpen og støtten barnevernet kan gi i en vanskelig situasjon.

Vi ser også at det rapporteres om mindre positive forhold i det Norske barnevernet som saksbehandlingsfeil, lovbrudd, barn som ikke blir hørt og overgrep. Vi leser om uheldige rolleblandinger som for eksempel sakkyndige som også er dommere i fylkesnemnda, mødrehjem, stiftelser, organisasjoner og selvstendig næringsdrivende som tjener seg rike på barnevernet.

HVORFOR AKKURAT BARNEVERNET I MODUM? spør du kanskje. Hvorfor ikke ta hele barnevernet under ett?

Mitt svar er at Barnevernet er forskjellig. Ja helt riktig! De kjører ikke samme løp. Det er forskjell på barnevernet i Kongsvinger, Moss, Drammen, Modum og Øvre Eiker. Den neste delen av svaret går på min personlige erfaring med barnevernet i Modum.

MIN HISTORIE

Dette er i korte trekk hva som er min situasjon. Jeg har to barn med en Kvinne fra Modum jeg har hatt et samboerforhold med for ca. 6 år siden. I en periode på sommeren 2010 hadde denne kvinnen en del vanskeligheter. Uten å gå inn på årsak så ble barnevernet med rette koblet inn i saken. Uten å legge ut for mye om prosessen så har saken vært oppe i Fylkesnemnda to ganger. Den siste gangen krevde jeg å få mine to barn hjem til meg om Fylkesnemnda fant det best at barna skulle flyttes fra mor. Barnevernet i Modum mente at fosterhjem var det beste for barna. Fylkesnemnda ga Barnevernet medhold. Til opplysning kan jeg nevne at en meget høy prosent av saker som legges frem for Fylkesnemnda går i Barnevernets favør.

Jeg er selvsagt meget uenig i avgjørelsen om at barna ikke kan komme hjem til meg da jeg selv aldri har utsatt noen barn for fare eller har en historie preget av vold, rus, psykologiske problemer eller annen fremferd som kan sette meg i bås som uegnet omsorgsperson. Nok om min sak for denne gang da også målet for dette innlegget ikke er å fokusere overveiende mye på egen sak, men på Barnevernet i Modum i sin helhet. Når det gjelder min sak så har jeg en dyktig advokat på denne og Barnevernet er stevnet for tingretten, der jeg er meget sikker på å vinne i denne saken som gjelder mine to barn og min rett som far.

Han er ute etter å hevne seg på barnevernet, tenker du kanskje. Den gang ei sier jeg da. Jeg er ikke ute etter hevn men opplysning og endring.
Det er ofte mye fokus på mor og henne som omsorgsperson og hennes rettigheter men hva med oss fedre?

Skal det ikke settes fokus på våre rettigheter og vår kamp. Vi fedre som vil ha barna hjem til oss. Vi fedre som motsetter oss på det sterkeste at barna våre skal sendes vekk i hvert sitt fosterhjem da vi mener vi er fullt ut kapable til å ivareta deres omsorg på best mulig måte.
Jeg er i den unike posisjon at jeg opplever Barnevernet i Modum fra innsiden. Jeg ser hvordan de jobber og deres fremferd overfor meg som far og barna som er berørt i mitt tilfelle.

Gjennom prosessen registrerer jeg positive så vel som negative forhold med Barnevernet i Modum. Det er ikke vanskelig å sammenlikne hva de gjør i andre kommuner med praksisen i Modum og se at det er mye som kan gjøres anderledes her i Modum samt at det er mye som fungerer bra.

HVA MENER JEG MED OPPLYSNING?

Før jeg selv kom i en situasjon der jeg måtte forholde meg til barnevernet ante jeg ingen verdens ting om hvor mange personer, organisasjoner, bedrifter, offentlige institusjoner, sakkyndige, advokater og andre som hadde med Barnevernet å gjøre.

Det ble klart for meg hvor mye «verktøy», hvis jeg kan kalle det det, barnevernet faktisk har. En annen side er at jeg lærte at barnevernet har stor makt og ikke nøler med å bruke denne. Noe som selvsakt kan ha gode og dårlige konsekvenser.

I PÅFØLGENDE INNLEGG VIL JEG OPPLYSE OM FØLGENDE:

- saksbehandlere og deres ulike roller og arbeidsmetoder i Modum

- institusjoner, senter, mødrehjem og andre som får oppdrag fra Modum

- barnevernet i Modum sin bruk av konsulenter i ulike roller

- ansatte i barnevernet i Modum og deres roller i foretak og institusjoner som igjen blir innleid av Modum Kommune

- sakkyndiges ulike roller

- barneverns politikken i Modum Kommune

- samarbeid med biologiske foreldre

- samarbeid med skole og barnehage

- prosesser og saksgang mellom biologiske foreldre og barnevern

- samværsavtaler

- barna og deres rettigheter til å bli hørt

- barnas rettigheter til informasjon

- barns rettigheter til utvikling på lik linje med andre barn uten for barnevernets omsorg

Jeg vil også ta med kommentarer og erfaringer fra fedre og andre i Modum Kommune som har eller har hatt med det kommunale barnevernet å gjøre. Her er det muligheter til å gi ros og ris til barnevernet i Modum.

Fremfor alt mener jeg det er viktig at vi har et barnevern i Norge. Kan det bli bedre her i Modum Kommune? Selvsagt kan det det.

Jeg vil i de påfølgende innlegg opplyse, kartlegge og følge opp om det jeg erfarer, i min rolle som far til barn under barnevernets midlertidige omsorg, må føre til endringer i Modum og Krødsherad barnevern til det beste for våre barn.

Mange takk for at du tok deg tid til å lese innlegget så langt. Neste innlegg vil ha følgende emne: «NÅR BARNET BLIR NEKTET SIN LIKEVERDIGE RETT UTEN GRUNN» – den kommende artikkelen er hentet fra en aktuell situasjon der en 10 år gammel jente blir nektet av Modum Barnevern å fullføre og sende inn sitt bidrag i en kulturkonkurranse.

vanvittig spennende musikk, vakkert
drømme seg laaaangt vekk.

ÅRSMØTE 2012 – I.L. MOINGEN

MANDAG 6. FEBRUAR 2012 KL. 19.00 – HOLEMOEN

Saksliste:

1. Godkjenning av innkalling.
2. Godkjenning av saksliste.
3. Valg av møteleder, sekretær og to personer til å underskrive protokoll.
4. Årsberetning fotballgruppa 2011.
5. Regnskap fotballgruppa 2011.
6. Årsberetning skigruppa 2011.
7. Regnskap skigruppa 2011.
8. Årsberetning håndballgruppa 2011.
9. Regnskap håndballgruppa 2011.
10. Årsberetning hovedgruppa 2011.
11. Regnskap hovedgruppa 2011.
12. Innkommende forslag.
13. Fastsettelse av kontingent for 2012.
14. Budsjett 2012.
15. Valg.
16. Valg av representant til Idrettsråd og Kretsting.
17. Avslutning.

“Nabokjerringa” eller “heksa” som vi kalte henne som barn, fantes alltid i enhver boligblokk. Hun brydde seg med alle, sto oftest bak gardinene eller i vinduskarmen og skuet ut på gaten og på oss som lekte der. Jeg er sikker på at hun hadde “sladrespeil” også. Hun slamret med dørene, skrek og kjeftet ut av vinduet på oss ungene, hvis hun skulle sove middag. Hun blandet seg inn i alt fra trappevask til pianospill mellom kl. 17 – 19 og om mor var hjemme.
Hun var fæl til å bråke hvis vi hoppet tau i bakgården eller syklet der, “spille på stikka” eller “kappe land”, særlig hvis hun ville henge opp klesvask. Hun spurte aldri, hun bare kjeftet.
Hun brydde seg med alt og alle. Hun var alltid sint. Jeg tror aldri jeg så henne smile!

Nabokjerringen/“heksen” var ofte ensom og hadde antakelig et kjedelig liv. Traff du på henne hos “melkern” eller i "kolonialen, sto hun som regel å hvisket med en annen nabokjerring og de ble dørgende stille mens de skulte misstenkelig på deg, når du kom inn med handlelappen fra mor.
Når far kom hjem, var hun borte som en ånd i en fillehaug.

Nei, det var ikke mye positivt i “nabokjerringa” eller “heksa” i Tredje hos oss!
Stoltenberg og Brundtland bodde nok aldri i noen bygård, så de vet vel ingenting om “Nabokjerringer”.
De bare later som.

Senterpartiet i Sigdal snakker gjerne høyt om at de ønsker ”lys i alle glas”, men avstår fra å bruke de politiske virkemidlene som kan gjøre alvor av den flotte visjonen. Det er i korte trekk påstanden som rettes mot partiet i dagens utgave av Bygdeposten. Representanter for Høyre, Venstre og Ap gir alle uttrykk for at Senterpartiets forhold til Jordloven og landbrukets interesser, kan stå i veien for det politiske målet om økt bosetting i Sigdal. Det er en påstand vi langt på vei kan si oss enig i.

I dagens avis trekker både Høyres Frode Haugen og Aps Knut Erik Kjemperud frem eksempler på nylig behandlede fradelingssaker i kommunen. I begge tilfellene har kommunen gitt avslag på søknad om fradeling. I begge tilfeller mener kritikerne at avslaget skyldes administrasjonens manglende skjønn og Senterpartiets ”konservative” tolkning og anvendelse av Jordloven. ”Det er en politikk som ikke tilfører særlig flere folk til kommunen”, sier Ap-politiker Kjemperud.

Venstres Rune Nikolaisens skrev nylig et blogginnlegg om samme tema. Hans skyteskive var først og fremst kommuneadministrasjonen. Etter å ha omtalt et forslag til innstilling (avslag) i en konkret fradelingssak, følger Nikolaisen opp med følgende salve: ”Saksbehandler ser tydeligvis ikke befolkningsvekst og tilflytting som interessant sett i forhold til den gudegitte jordloven, som brukes av så mange landbruksbyråkrater for å beskytte dyrket mark osv…”. Her er nok byråkratene og Sigdal Senterparti rimelig samkjørte.

Men det er åpenbart ikke en liten minoritet i Sigdal-politikken som nå mener at Jordloven blir for strengt praktisert i kommunen. Det viser dagens sak i Bygdeposten. Her kommer kritikken fra mange kanter. Vi kan dermed gå en interessant tid i møte når det gjelder behandlingen av denne typen saker, og ikke minst skal det bli spennende å se om temaet kan bli gjenstand for en bred, offentlig debatt. Det kunne trenges.

Spennende blir det også å følge med på hvordan de nygifte samarbeidspartiene i Sigdal-politikken – Senterpartiet og Høyre – håndterer denne konfliktlinjen fremover. Her står nemlig partiene til ordfører Kari Ask og varaordfører Hellik Kolbjørnsrud milevis fra hverandre. Ask er da heller ikke til å misforstå når hun i dagens avis slår fast at Sp er stolte over sine prinsipper og sin ideologi. Her er det få tegn til kompromisser.

Vi tror imidlertid verken prinsipper eller ideologi er spesielt gode virkemidler for å gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo eller bosette seg i. Da trengs det mer pragmatisme enn som så. Og trolig et mer liberalt syn på Jordloven.

(NB: Denne artikkelen sto på trykk i Bygdeposten som lederartikkel lørdag 28. januar 2012)